Start som en T-Ford, hvor hosting fra ventilene blir mindre og mindre surkling, jo mer sveiving som utføres.
Som om kroppens motor startes ordentlig opp med et brøl, hvor spytt og gørr fyller opp utskilsventilen, så våkner også hodet brått og må utføre nødvendig handlinger for å kvitte kroppen med stoffene som har plaget og samlet seg i løpet av natten.
Utrolig flott, når morgenstunden ikke er som nevnt ovenfor, en hverdagslig selvfølgelighet som så alt for fort glemmes når avstanden til slike tider er fjernt i minnet. Godt å pris sette og gledes over det lille, da blir også alle de andre vondtene som parenteser og det glade spirer og gror.
Hverdags kampen handler egentlig om hukommelse og forvaltning av egen erfaring, for med riktig balansert perspektiv så veies nå situasjon opp i mot vært og gleden kan finnes i de endrede forutsetninger, selv om utfordringen finnes på deler av dagens opplevde.
Det enkle og aller næreste, blir fort borte sammen med den egentlige glede.
Får la denne fredag fange mange nok små selvfølgeligheter og la oppmerksomheten huske, så blir dette en bra dag … smil ...