Årstider som varierer stort, har lett for misstolking og over optimistisk tilnærming, selv om kalender posisjonen tilsier “vær oppmerksom”.
Når febersvime byttes ut med ustoppelig tynn sildrende bihule innhold, så er den etterfølgende hosting det minste som er fremme i tankene der og da.
Alle faser har snev av lykke og ulykke, noe perspektivet sikrer en innsikt, når det har gått tilstrekkelig med tid.
Det å investere en helg i trygg forvaring under dyna, er en femtito andeler og en akseptabel forventning til menneskeskallets tilværelsen.
Det å se helheten, er der fokus skal være og ikke på enkelt bitene som kan inneholde store vansker.
Slik er det med absolutt alt, selv så uutholdelig, så vil det alltid kunne være både bedre og værre, en forståelse som finnes når kunnskapen er ervervet og øyeblikkene balanseres i et riktig vektet perspektiv.
Dermed bæres forståelsen av å alltid finne mer innsikt i ettertiden og håndtere øyeblikket etter beste evne, sammen med roen av å være fornøyd med øyeblikkets mestring.
Denne morgen smakte igjen kaffen av morgen og feberjaget har sluppet noe, slik at intervall sovingen nå har lenger økter mellom mørkt … smiler stort og godt …