Hvordan forvaltes beskjed om kommende liv og kommende død, helt forskjellig. Et budskap om livet, bare i hver ende av skalaen, noe som dermed skal være like naturlig flott.
De som feirer livet og ikke døden, har tatt essensen av det levde videre med inn i det fremtidige. Det å ønske et nytt individ velkommen til livet, bør være like verdig som å ønske et ferdig levd individ takk for livet.
Feiring av det levde, er der begge handlinger har fokus, både ankomst og avgang har livet i fokus og ikke det utenfor start og stopp punktene.
Hva som har gitt en ubalansert fordeling av det glade og det triste, kanskje det er fokusert på for mye glede ved ankomst, slik at avgang har for lite igjen av gleden.
Samfunnet har servert en beskyttet tilværelse, hvor legestanden påberoper en evig lindring, et produkt som lett gripes og forventningen om det forståtte balanseres ikke opp mot realismen. Dermed skyves det uunngåelige bort fra det fokuserte og livets plan er proppfylt med alt som skal gjøres, uavhengig om det finnes reell tid.
Dermed blir øyeblikket borte og livet består av det som skal komme, med prestasjons måling opp mot det som har vært.
Utestående gjøremål, som er forsaket på grunn av jaget etter alt som er blir selvtildelte, gir en livsreise som inneholder mye samvittighet som får oppgjørets time, når det uunngåelige står for tur.
Omgivelse og indre landskap har tildelt forventning til hverandre, periodisk noe urealistisk tildeling. Noe veien mot slutten først gir mulighet for det avgjørende punkt for anger og glede, noe som igjen gjør enkeltindividene i forskjellig stand til å takle egen tilfredshet i livet.
Tilstedeværelse vil si å balansere egen fødsel, livs og dødsglede, nøkternt forvalte alle steg i livet og leve her og nå. Selv når hver og en av oss dør, så lever vi helt til det er slutt, dermed blir det oppgaven å finne livet i hvert øyeblikk, dele gleden og gi de kommende levende muligheten til å glede seg over det levende.
Ved å hylle livet, så skal hverken fødsel eller død gjemmes bort eller overskygge hverandre, det i mellom skal ei heller glemmes - Det levde!
Uansett om det er kort eller lang periode med liv, så er det viktigst å se det levende i det livet som “kommer, er og har vært”. Viktigst av alt er å være tilstede i det levde, frem til det ikke lenger er mer levd igjen.
Dagen kommer på nytt og morgen bretter natten til side, mulighetene er igjen her og nå, grip dagen, kjent på øyeblikket og smil til alt det levende som befinner seg her, der og nå … smil …