Livet her er ennå ikke nede på virkelig avslappet tomgang, livs girkassa står i fri, men mangler den ultimate ro som forventes et sted der fremme.
Håndterer det nye hverdagslige med "bravur" og har funnet en effektiv rute frem og tilbake til de daglige sysler, mellom de merkbart flere alternativer enn før og en vesentlig kortere reisevei - Rekker ikke den mengde reise-arbeidsinnsats som tidligere, men kompenserer med å være tidligere i kontorstolen.
Finner nye mestringer, allikevel finnes det hele tiden tanker med et snev av hva som ønskes for en tid der fremme.
Denne konstant utstrakte følelse som forsøker å nå helt frem, gir ingen hvile, kun en higen etter mer av hva som ikke er her ennå.
Det hele forsterkes ved å savne det tidligere rytmiske og hverdagslige, som først merkes når det ikke er der så åpenbart.
Det ønskede og alt det kjente fra før, blandes i sammen og er ingrediensene for uroen i øyeblikket.
Smilet balanserer det ennå ikke oppnådde og gir ro om mer smil der fremme ... smil ...