Vekkerklokken sin sang, er omgjøring av drømt til mer realitet, noe som periodisk går bedre enn andre ganger.
Det å finne ut og inn av hva som var og plutselig ble, en mer glidende tilslørt overgang, når sterkt drømt er livaktig og tydelig med inn i det våknende.
Rutiner kan fort overskygge inntrykkene som glir over i fra det drømte, slik at broen mellom underbevisst nattlig forvaltet blir borte, når det rytmiske tar over.
Finner et drømmende smil i speilbildet sin refleksjon … smil ...