Føtter som peker fremover og som tydelig er i god driv i samme retning, er den trend riktige vei å rette fokuset.
Bakstreberi og motstrømsarbeid er ikke verdier på den vedtatte verdiskalaen, nikkedukker og rungende “JA” er hva som ønskes hørt og sett.
Om fotbladet peker inn, ut til siden eller i rett linje frem, kanskje en indikator som synliggjør individets tankesett og måte å løse livets oppgaver på.
Avtrykk etter bare føtter og slitte skosåler, gir en indikasjon på tilstanden til legemet som beveges. Hva indianerne så, når sporfinner egenskapen var gjeldende, noe mytisk og film tolket annerledes enn hva asfaltjungelen sin forutsetninger gir.
Det er en tid for alt også bakstreberi og det å nekte å la seg føre med strømmen, om retningen er som bjellesauens tydelige rolle og uten innhold, så trenger ikke hordene å følge etter som rottefangeren fikk til, når fløyta spilte forbindende.
Dermed hylles det skjeve ganglag og det skrå fokuserte, smiler godt til det annerledes i det fremtidige … smil ...