Rart hvor falmet detaljene fra fortidens hendelser opptrer i minnene, der hvor de reelle følelser av vansker er som blåst bort fra utfordringen som den gang da var.
I hodet er det mer en dans på roser som er lagret og denne fornemmelsen som blir med videre inn i fremtidens hukommelse.
Det er derfor enkelt å la seg forføre av de tilgjorte flotte kulissene fra fortidens minner og bare la fornøydheten numment prege tilstedeværelsens flukt.
… smiler i tåkeland …