Forsøk på ettertenksom egenalyse, det som skjærte seg denne gang var det slitene sinnets evne til å takle skuffelse og når skuffelsen ble poengtert kraftig, så gikk fornuft systemet i stå.
Fra løpende håpefulle vurderinger, så forsterket følelsen av utilstrekkelighet, poengtert skuffethet fra egen tankerekker om ikke å orke og forventningen som naturlig var tilstede. Ordene som var tydeligst og som fikk oppmerksomhet, var ordene som skrek høyest i mitt hode og som vanligvis blir oversett, men som lurte seg forbi filtreringen.
Irritasjonen fikk vokse seg stor, når fokuset manglet kapasitet til å se klart og de dårlige domino brikker falt og falt og falt, selv om det var flott sommervær i mai.
Når ikke smilet er naturlig på plass, så kjennes de mange “vondter” og det letteste er da å mate disse “vondtene”.
Det evig trodde håp, om smil og glede var som en sort tordensky, hvor dagen starter med lyn og brak isteden for smilende latter. Uvant å ikke finne naturlig glede inn i den gryende dag.
Balansen gjestet tankerekkene og fornuften fikk små periodiske glimt, kraftlageret fyltes opp og det hverdagslige begynte igjen å likne på gjenkjennbar takt, som automatisk skal inneha en mer naturlig robusthet.
Valget å velge noe annet enn valgt, er en prosess som krever kraft eller tilstrekkelig overskudd, hvor den minste lille dumme detalj kan spille større rolle enn hva den representerer. Forflytning fra A til B, uten å være en belastning for omgivelse eller de reisende, faktiske tanker som dukket opp, når vant vei ikke kunne velges, for vedlikehold hindret at ting kunne gå på skinner.
Skakt press påvirket balansen enda mer etter poenger om å ikke strekke seg noen ting, noe som forsåvidt var helt riktig fremstilt, men som ikke var like oppdaget der og da.
Når retningen er ute av kurs, så trengs det rom for å overstyre motsatte vei, for å kompensere for allerede tilbakelagt distanse i feil retning.
Prikken over i’en, er en ør liten prikk, men de minste tuer velter de største lass.
Det finnes alltid en årsker til hvorfor, bare de klare tanker får tid til å se etter, dermed dukker følelsen av urimelighet opp og en følelse av skuffelse blandes med masser av inntrykk og får eksplosiv effekt.
Dermed blir tirader av ord umulig å besvare, da innholdet synliggjør misforståelser og utilstrekkelig trygghet.
Trygghet er noe som det langsiktige håndterer, med drypp-vis overbevisning eller omforent verdisyn, dermed er det ikke raske vendinger som er medisin for sviktende innsikt i verdiskalaen.
Kjenner på tankene som jeg rår over og effekten disse har på dagen som gryr, velger å finne smilet om morgenen fremfor mitt dystre uforutsigbare.
Håper omfanget av tilstedeværelsen igjen kan bidra med gryende latter, når frustrasjon igjen forsøker å finne veien frem til startpunktet på enhver dag. Påse at kraftlageret alltid er over minimum og la romsligheten seire, som en tollerang og inkluderende kraft, hvor møtet mellom indre demoner og ytre påvirkning finner en balansert måte å formidle trygghet om å være inkludert og alltid tilstede i tankene.
Forsøker å smiler igjen og igjen … smil ...