Hvordan enkelte album bare er og kjennes ut som å være noe som betyr masse, fordi inderligheten av det fremførte treffer noe som gjenkjennes, når sinnsstemningen er rett.
Godt å kunne sette på hele albumet og ennå ikke føle at det er for mye, noen konsepter kler helheten det er laget som og her har bandet Marillion fått til tekstmagien til Fish og musikk trolldommen til bandet.
Må bare lene meg tilbake og smile … smile …