Når det har gått 9 år og følelsen av å ikke trenge over 10.000,- kr ikke har vært prekær før nå, hvor mye ansvar skal tilbyder ha?
Om vi hvert kvarter blir forespurt om vi er fornøyde med tjenesten, så har jeg en fornemmelse av at dette er noe i overkant av hva jeg trives med.
Hva som er riktig frekvens, kan være et spørsmål om vi vurderer tomheten som stor. Egenrådighet står støtt her på berget, hvor noen dro opp stigen, når skatten skulle kreves inn.
Om noen kjenner at skjeen skal føres helt frem til leppene og en mild stemme skal si at “nå må garasjedøren åpnes”, så er jeg redd forfallet er nære.
Selv om automatiske trekk og utdeling av sedler skjer, så er det givers ansvar å holde rede på om det er rom for eller nødvendig.
Var så deilig forundrende å lese artikkelen om han som hadde betalt ISDN linja si i 9 år, uten å bruke den, samtidig som det fremstilles som en selvfølgelighet at han har krav på pengene tilbake for leveransen som er bestilt og ikke benyttet.
Jeg har faktisk flere bøker i hylla som jeg ennå ikke har lest, men forfatteren skal ikke bli belemret ned P-avgift for bokhylle parkeringen, jeg tror jammen det er jeg som har satt boken der.
Smiler skjevt og godt … smil …