Nummen kommer dagen, numment går dagen og vips er det erfarte bare talte dager som ligger tilbakelagt.
Livet er her på godt og vondt hele tiden, noe som ikke styres av annet enn syklusen som banen til planetene svirrer rundt med.
Hvor mye innhold som livets reise varter opp med, er varierende og uoversiktlig fordelt, noe som gir en følelse av urettferdighet og oppgitthet i perioder som defineres som vanskelige tider, som klart fremstår som kontrast til de erfarte gode dager.
Når det stormer som aller verst, er det masse fattig trøst i gode ordtak som dukker naturlig opp og stort håp om alt som er bedre i det fokuserte.
Ved å lete etter mekanismer og metoder som kan bidra til å stable fornuft og kapasitet inn i en hvilken som helst situasjon, er som en følelse av å lete etter nåla i Høystakken. Den er der, men allikevel så lite synlig.
Hvor mye håp som kanaliseres, når det er som mørkest, er masse, veldig masse. Det er bare det at kraft kanalen ikke har andre sendere og mottakere enn det fiktive. Dermed blir det kun med tanken at deltakelsen kan gjennomføres og en tilstedeværelse som fattig bidrag.
Med et forsiktig smilende, møtes dagen med et stort ønske om godt for alle og best for de som fortjener det mest ... smil ...