onsdag 15. oktober 2014

Morgentanke - Kandiserte eplebiter ...

Når kastanjene blomstrer, så er dette punkt langt unna akkurat der. For nå kiler kastanjenøttene seg inn mellom tettsittende hjul og gjemme seg i andre smutthull og høstskrittene sparker i kastanjeskall og - nøtter.

Felles for både epler og kastanjer, er at de er sesongvare og påpeker at sommer nå er noe som kommer bak den hvite årstid.

Hvordan skal vi rekke alt som dagene kan fylles med og hvordan skal prioriteringen i livet være, for tid og tanker tildeles de vi alle har nære og kjære, men hvor eget tenkte fremstår så selvfølgelig at det er så alt for lett å glemme å fortelle og si hvor viktige alle de nære rundt er for ens egen balanse.

Tryggheten i å vite det usagte og forstå det som ikke er tenkt ferdig, er egenskaper som høsten sitt mørke påvirker med tung tvil, selv om det åpenbare er bunn solid.

Et vanskelig puslespill det å putte rett brikke på rett plass og se helheten før alle brikker danner motivet som åpenbart gir forståelse i livet og verden.

Tidsbrikkene er de mest utfordrende å få på plass, en dimensjon som løfter puslebildet i et ytterligere lag som kompliserer sluttproduktet.

Alle forsøk på å nå alt, er fåfengt, selv om det finnes snev av positivitet bak ønske om å klare å delta på alle arenaer.

Realismen lurer under overflaten og skaper feil forventning, når minuttene telles opp, for sekundene som det ventes på er lengre enn de sekundene det halses etter. Dermed blir tids oppfattelsen noe usynkront og en aktiv og korrekt dialog er eneste vei for å korrigere ønsket deltakelse opp mot forventet.

I en anerkjennende ånd, ses det åpenbare helt klart, men allikevel så glipper brikken ut av grepet før den faller på plass. Noe sent oppfattes det selvfølgelige og arbeidet med å forvalte en realistisk deltakelse, er en konstant balanse mellom god og dårlig samvittighet.

Høstens frukt kjennes ikke bestandig igjen, da rødt og grønt skall er borte fra det sette, når sukker og kanel varmes opp i sammen med biter av eplet, men smaken bekrefter at det syrlige utfyller det søte.

Smiler forsiktig til håpet og løfter blikket for å se om det finnes nøkler til å låse opp tidsklemma, prioritering og tidsstyrt kontroll er virkemidler som kan brukes, noe jeg fortsatt er forholdsvis dårlig på, men fortsetter å øve og lære for mer mestring, håper jeg ... smil ...