Etter morgenregn, er håpet at sommersolen igjen skal titte frem. Håpet om nødvendige regnbyger nattestid og med solfylte dager, er ingredienser for perfekte dager om sommeren, for meg.
Håp om noe som gagner meg selv, er selvisk og det som jeg kan forvalte best. Med evner til omtanke, så balanseres innsikten for den nære omgivelse og det direkte korrigerte, slik at ikke introvert fokus fremstår uspiselig stort.
For med tankene om at jeg ønsker å bidra ovenfor andre, med alt godt, gir stort håp for at andre bidrar ovenfor meg med sin tanke for godt. Dermed etableres en arena for tolleranse og et sammarbeidsnivå som er et godt utgangspunkt for felles vekst og forståelse.
Med tanken om at godt er i fokus, så aksepteres fort masse, som fremstår umiddelbart som upassende eller tilnærmet uforståelig. Dermed blir tilnærmingen positivt ladd, selv om uforståelsen grenser mot vondt, forståelsen om at budskapet inneholder gode intensjoner i bunn er det som fører til vekst i den positive arena.
Denne morgenstund, er krydret med tanker om positiv egoisme, som skal spre omsorg for alle på min vei ... starter med et godt smil til deg, deg og deg ... smil ...