Stakkars meg og stakkars deg, er betraktninger basert på det betraktede fra utsiden, bestående av innlevelse og forventning. Ikke bestandig berettiget å dømme eller å la seg dømmes, da alle har muligheten til å velge å forsøke å gjennomføre ønskede endringer i sin takt, hvor også å velge bort er et fullverdig valg.
Ytre forventet bedømmelse, blir dermed baseres på feil detaljgrunnlag og helt uten gjeldende tidsperspektiv.
Dermed blir stakkars kun et ord som fort nøkternt kan fjernes og ordene som lyser i mot er deg og meg, så enkelt og rettferdig er det. Samvittighet er ofte knyttet til stakkars ordet og gir ubalansert misbruk av egne utfordringer som skjules bak det lett håndterte.
Denne dag har et snev av stakkars, men smilet overdøver positivt ... smil ...