På en gråfylt dag, så letes frem det kreative lyset, ved at øynene lukkes og det lukkede blikk løftes opp mot den lysegrå himmel, da blir innsiden lysere og intensiteten øker flere grader. Der hvor tankerekkene bades av mest lys, forandres øyeblikket til en tid- og dimensjonsløs sfære av mer enn absolutt alt og mindre enn ingenting.
Zeppelin og Blimp er luftskip som fremstår som noe gammelt og futurisk, et element som var med på å løfte blikket opp mot himmelen som trafikkåre, forholdsvis raskt avløst av utviklingen av det vi nå kjenner som passasjerfly.
Luftskipet "Norge", var i 1926 Roald Amundsen sitt verktøy for å krysse Nordpolen, noe som står i kontrast til hendelsen med LZ 129 det som var avgjørende for at kapittelet om passasjer transport med luftskip ble lukket for godt, da "Hindenburg" ble overtent på 37 sekunder og katastrofen var et faktum da 36 mennesker omkom 6.mai 1937.
Hvor himmelferden nå går, er fortsatt veldig likt det som ansees som hverdagslig, for først om Eksosfæren forlates er målet uanminnelig flere utviklingshakk videre enn dagens konvensjonelle ferd i Troposfæren.
Flere potensielle prosjekter ser på mulighetene, med motiver om "Den nye Arken", utvinning av nye grunnstoffer, redningen om klodeknuserne finnes der ute og ren nysgjerrighet på det ukjente, universet er stort og planetene mange.
Hvorfor hodet løftes, er ikke bestandig fordi overlegenheten skyter nesa i været, men av ren undring til hva vi ennå ikke forstår og fatter.
Med blikket festet mot skyene, så har som oftest behovet for å se etter mer enn hva som er her akkurat nå.
Tankene høyt i sky, har ofte oppdrift av stor optimisme eller fri flyt av frustrasjon, noe som en ny dag med glede kan forvalte, ofte er et smil den beste start å velge ... smil ...