Selv om dagene i august har flere dager igjen enn brukt, så gir regnfulle dager en påminnelse om årstidenes skiftende form, dette er jo siste sommer måned for denne gang.
Med passerende mennesker som strener forbi, med den ene hånden opptatt med å navigere beskyttelsen mot oven gjenom de fallende dråper, som danser sideveis i forhold til hvordan himmelen puster retningen, så ser de fleste ut til å mestre de våte stegene.
Jokeren i de passerende sin våte hverdagslige dans, er samhandlingen som øvrige elementer representerer, for vanndråper som samles og passerende biler, har av og til treffpunkter som gjør at øyeblikket blir noe sammenfallende interessant. For når tidligere dråpers retning får flere fronter, så blir fort et beskyttelses våpen noe for lite og valget står brått i mellom å bruke flaten sånn eller slik, fantastisk hvor effektivt passerende bildekk er for å forflytte allerede ankomne dråper som samles i buler i underlaget.
Hvor ivrige stegene er i mot målet, varierer med hindringene som den nære omgivelse varter opp med. Noen steg er avventende i forhold til omgivelsenes samtakt, der hvor dammene er, blir det fort rykk og napp bevegelser på bena under paraplyene.
Frem, frem og tilbake, er den fornuftige dans på en sommerdag med mer himmelfylde på bakken.
Denne dag oser av en gryende glede, for de kommende flotte sommerstunder som er fremfor oss, som en påminnelse er regnstunden en kontrast som gir nærhet til det sommerglade ... smil ...