Velstanden oser av overmodne tanker, når ulv har flere rettigheter enn fortapte menneske på ferd fra nød til håp.
Ved å poengtere og argumentere, så vises veien forbi hensiktsmessig sammenheng og ny-populistiske argumenter fremstår som mer å satse på enn virkelige fakta.
Verdighet er igjen fremstilt som en maktutøver, med korset synlig hevet og som våpen mot de svakeste som bare har å skjønne sin plass, når flokken beskyttes.
Alternative fakta, kan jo egentlig all kunnskap flagges inn under, da enhver fremtid vil ha en mer riktig fremstilling av nå trodd rett. Det triste er at det ikke er uvitenhet, som nå lenger er årsaken til hvorfor det sanneste ikke skal vektlegges i det hele tatt, andre motiver helliggjør middelet.
Balanse og harmoni rokkes det ved, da de største industrier må holde hjulene i gang og opprustning og flyttbar uro, er elementer som aksepteres å høre til.
Innlærte fraser arves og fortsetter å være gjeldende, lærebøkene resirkuleres i ny innpakning og små fremskritt er tilstrekkelig akseptert kunnskapsløft.
Forskjeller missbrukes, for å poengtere og dyrkes ikke som den kilden til mulighet som den egentlig er.
La gråbein bestå og rødhette blø … smiler når jeg ser bort …