Orden som kan være mer tidsriktig er redd, for mange oppleves som fryktelig redde når temaet på flukt er det som er snakkisen.
Absolutt alt som representerer noe annerledes, vil ha snev av frykt, en sunn skepsis sies det.
Hvor lammende frykten blir, avhengig av hvor masser av reddhet som tillates, noe som omdannes til "nå må jeg gjemme meg" eller "kom utfordring, her skal det motstand finnes".
Med aner med historisk barbari, så vil viking linjene oppdages eller være fraværende, noe som tydeliggjør tankegodset fra en fryktløs tid.
Redd og usikker er mekanismer som må tydes riktig og håndteres med respekt, avveies og tolkes som noe nytt som ennå ikke er erfart. Balansere egen, andres og tillært samfunns forstått, søke nødvendige måter å finne det som skremmer og tilnærme seg med et overlevelsesperspektiv.
Fryktløst eller feigt er opplevelsen av egen tilnærming, hvor modig tankene er, helt avhengig av hvordan egne spøkelser forvaltes.
Når skjelettene i skapet skrangler som værst, må motet skjerpes og skapdøra modig åpnes, demonene møtes øye til øye.
I manesjen hvor overlevelse er spørsmålet og egne tillagte hindringer er oppfattet og håndtert, så er det de naturlige mekanismer i menneskeheten som tar over og den fryktløse viking oppdages, selv i et puseforsiktig feminin mannlig skrivebordsutøvende forsiktig vesen.
Hvilket monster som bor på innsiden, vites kun når situasjonen oppstår og fremtoningen vil da forsterke eller lamme modigheten.
Med en fryktløshet, skremmes vi ikke av at andre opplever nød og elende, her står vi standhaftige med bistand i blikket. Ingen frykt eller feighet, kun hjertevarme smilende mot ... smil ...