Individer som virker i sammen er utrolig prisverdige, i slike sammenhenger er personlig preg egentlig underordnet og funksjonen menneske første prioritet.
Ikke ofte at hvem som helst kan steppe inn og bistå, da må oppgaven være innlysende. Derfor er funksjonen navn viktig nok til at vi alle får tildelt opptil flere navn, til og med kallenavn.
Den største og mest forsterkende kraft, er latter og humor likhet, da sitter navnene lettere når en ler i sammen.
Alvoret skaller noe av og roen i møtet med mennesket festes, dermed balanseres oppfattelsen av navn assosiasjonen og individet oppdages som seg selv. Om navnet stemmer med lagd bilde eller assosiasjon, så blir navn og person forent i den nære oppslags hukommelse og navn øvelsen blir unødvendig.
Kulturen vår tillater en noe vag fokusering på navn viktighet, da innhold og opprinnelig årsak til dialogen trumfer og de fleste responderer på "du der".
Øvelse på oppmerksomhet er veien å gå om navn skal "fanges", da må bevisstheten fokuseres og mekanismene for innlæring være aktiv. Så må tankestrømmer om vansker med å huske navn slås av, eller feies bort i en mindre aktiv tankekrok.
Slabbedasken i meg håndterer navn sorteringen, når det gjelder og de ganger navnet får naturlige assosiasjoner.
Dermed får jeg utøve mer en god tro på at navnene jeg blir presentert for, kan feste seg naturlig og vite at mekanismene finnes i mitt indre.
Smiler til deg og meg ... smil ...