Uansett hvor øde beliggende, så har absolutt alle naboer, variasjonen er blant annet avstand.
Som planet beboere, så har vi nabo planeter og legemer, kanskje skapninger også.
Blokkbebyggelser har utforming som bo-maskiner og har masser av tette naboer, noe flermansboliger har færre av.
Rekkehuset har naboer på rekker og råder, nesten bo-maskin effektivitet på et bakenært plan.
Eneboliger som ligger alene, har i tett befolkede områder en nær plassering til neste enhet, noe de glissen strøk ikke har.
Valg av plassering, en balanse mellom foretrukket og hensiktsmessighet, eventuelt erremitt tendenser.
Alene er et relativt begrep, for følelsen av alene kan oppstå når øynene skuer utover den stille vidde, fjelltoppene, skogens trær eller havets flater. Samt i hver enkelt sinn stille sfære, hvor tanker og tenkt kun er delt i ens eget indre.
Ved å løfte blikket, tenke tankene helt ut, se seg nøye rundt, så oppdages sporene av andre og nabo og andre medlevende er egentlig nærere enn antatt.
Ensomhet er kun låste tanker og tanke sirkler som ikke våges delt, for naboer finnes alltid nære nok, som fysisk representert eller tanke nært. Stegene må bare føre hver og en inn i de åpne områder, der hvor tanker og tenkt våges delt.
Denne fredag, starter med et jovialt og hjertegodt smil, som gladelig deles med nabo og omverden ... smil ...