Tilstedeværelse som væren-i-verden.
For Heidegger er tid ikke noe vi er *i*, men noe vi *er*.
Dasein (tilværet) er temporalt i sin grunnstruktur: vi er alltid allerede kastet inn i en situasjon (fortid), alltid i ferd med noe (fremtid), og dette møtes i øyeblikket (*Augenblick*).
Et begrep som betyr både "blikk" og "øyeblikk".
Tilstedeværelse er da ikke passiv mottagelse, men aktiv åpenhet.
... smiler værende ...