Tilstedeværelse som "evig nå" (kontemplative tradisjoner).
I zen, advaita og kristen mystikk (Meister Eckhart: *das ewige Nun*) pekes det mot en dimensjon av erfaring som *ikke er sekventiell i det hele tatt*.
Det er ikke at nå-øyeblikket varer lenge.
Det er at nå-dimensjonen er av en annen *type* enn tidssekvenser.
Bevisstheten som *rommet* for erfaring er ikke selv i tid, selv om innhold kommer og går.
... smiler alltid nå ...
