Surrealismens time er for meg, der hvor natt er dag og dag er natt, hvor lyst er mørkere enn det mørke i det lyse. Et sted hvor realismen utfordres av etterdønningene fra det drømte og øyeblikket i virkeligheten.
Det sted hvor håp og forventning løftes høyere enn himmelen, en arena for gode såkorn som spirer av glede for spensten i springbrettet som hver morgenstart har naturlig liggende latent.