Noen morgenstunder er mer våkene enn andre, det å sitte i sengen og vente på klokkasklang er tegn på uthvilthet eller forventning, eller begge deler. Kanskje rett og slett dårlig "sovehjerte".
Fasiten er ikke lik for andre og meg, dermed er det et mer komplekst bilde å forstå alle sin rytme og respons.
Jeg snevrer inn vidsynet og finner tilbake i egen sfære, det er tidvis utfordrende å finne triggerne som er årsaksbærer for egen atferd, dermed overlates egen analyse til hver og en, så aksepteres det at alle har sin egen måte å resonere på og at vi er i konstant endring, som gir en kontinuerlig forandring i dynamikken som hvert individ forvalter.
Befriende godt å issolere egne tanker, når jakten på årsak oppstår, for det er så mange ting som gjennom tidene har gjort at jeg våkner før klokkeslettet, når ringelyden skal være der - den tid som en gårsdag planla som start på morgenen i dag.
Godt er det å være fremfor klokkens jag, gir ekstra ro i mitt morgensinn, en tilfredshet over å være uthvilt og i rute - noe som gir ro og glede, gode byggestener for en ny dag.
Så får årsak være årsak, når første nipp til kaffekoppen gjøres, godt å løfte et mer våkent fokus inn i horisonten som fylles mer og mer av lys og farger.
Dette blir en god dag for alle og enhver, når gleden oppdages, så løftes tankene til en høyere sfære og alle utfordringer får så klare løsninger, når helheten oppdages i fra fugleperspektivet.
Fly godt inn i denne flotte fredag, som er som et springbrett inn mot en enda flottere helg . . . Smil godt, smil godt . . .