Betydningen i livet kan være flerdelt, overflate-, sosale- og indreverdier.
Overflateverdier, eller fasade tilgjort atferd. En fremførelse som pressenteres og som fyller forventningene en selv har lagt inn i begrepet.
Sosialeverdier, er den tilbakemelding som eget bidrag erverver i samspillet med lokale forhold og som oppfattes.
Indre verdier, er etterdønninger av egne klapp på skulderregionen som bekreftende egentildelt fornøydhet. En forankring av verdier som erverves av det erfarte og som etableres som grunnverdier i egen sfære.
Så blandes ingrediensene og betydningen av eget bidrag og egen betydning, finner en stille form som måles opp mot det forventede.
Livets leirklump, formes og konturen er vekslende tydelig og utydelig, når rotasjonen dreier i livets retning og egen anerkjennelse kjennes igjen.
Kudos (fra gresk κύδος kydos, bokstavelig «det som er hørt om») betyr berømmelse eller anerkjennelse ved å være kjent grunnet en handling eller noe man har oppnådd.
Hver og en må oppdage egene bragder, før anerkjennelsen brer om seg, når det vågede pressenterer det presterte,
Beskjedenhet og nøysomhet er ikke bestandig de beste valg å ta når egenskaper skal finne en samhandlende form, da kan "ut av deg sjæl opplevelse" være formen som ens egen livets Cirkusdirektør slår ut med armene for å fargerikt pressenterer.
Så er balansekunsten å både skyte og selge bjørnehammen i en tilnærmet riktig rekkefølge, for det er best å la brunbjørnen ha pelsen på, om det er et levende bjørnenummer som skal vises frem.
Det selvgode smil er sjarmerende, så lenge det ikke er et overdrevet flir. For med overdrevne dimensjoner så synker troverdighet og anseelse omvendt proposjonalt, for et gigantiskt stort flir, er lite sjarmerende og mindre tillitsvekkende og rett og slett bare helt uspiseligt.
Dermed overlates denne midtdag til balansekunsten det er å smile godt og hjertelig, smil sjarmerende fornøyd for egen berømmelse ... smmmiiil ...