Dagen har ennå ikke meldt sin ankomst og månen lyser ei, da det er nymåne og ikke tegn til andre lyspunkter en de små stjerner hvor det ikke finnes dekkende skyer.
Når det er som mørkest, så kan alt bare bli mindre mørkt og håpets frø får lov til å starte å spire og gro i det stille.
Flyktige tankerekker påbegynnes og stoppes i intervall og det oppnås kun bruddstykker av fullførte tanker, noe som gir næring til en uro i øyeblikket.
Når dagens lys fortsatt lar vente på seg, så forsterkes utålmodigheten og den barnlige ventingen blir som masete konstante gløtt ut vinduet.
Der hvor himmelen endelig er i ferd med å bli mindre mørkt, brenner og lyser det av liv og glede i sinnet og håpet, det vil si bortenfor det som kan sees.
Det bekmørke himmel lokk, vises tendenser til himmelhull som bare er mørkt blå - Det lysner endelig av dag, selv om det kun er forsiktigt mindre mørkt.
Fortsatt mørkt, selv etter at timeviseren har flyttet seg og kaffekoppen sitt innhold har rukket å bli kald, en noe seig start på den nye uka. Noe som igjen gir umiddelbart håp for de kommende dager, mer håp om mer lys og sommerlige tendenser, når mars måned skal overlate vårens videre ferd til april og mai sine glade vårlige dager.
En tålmodig tankerekke, rotfester de flyktige urolige hodefestede streif av mørke farger og gir rom for det lettere lyse som finnes i en våknende dag.
Dermed er dagen ankommet og lyset mer tilstede, dagen fylles dermed av lys og masse kommende glede ... et smil vekkes mer og mer etterhvert som denne dag våkner til liv.