I grålysningen sitt slumredrag, så er alle fargede katter grå, slik er det med øynene som ser bloggpost på tankesnurr og ord på rekke og rad.
Med tanker som danser og spretter når øynene pendler mellom kaffekoppens varme aromarøyk og horisonten som avdekker en våknende dag, så er det masse pastellfargede tanker som dekorerer ideene som fortsatt svever mellom drøm og den kommende virkelighet.
Kjenner en streiftanke av blogg dilemaene som har ridd mediene den siste tid, hvor plastiske inngrep, mote og fashion er temaene som farger mest. Hvor et drømmebilder har blitt forsøkt overført til den virkelighet som føttene står i.
Skulle jeg ikle meg Barbie liknende stafasje og medisinsk fjerne de nedre spareribbsene for å få en ungdommelig midje, så får speilbildet vekke hodet når søvnen gnis ut av øynene. Det er ikke Barbie blondt hår, kun en distingvert "touch" som lyset avdekker, når jeg ser meg selv i speilets refleksjon - godt det er meg selv jeg ser!
Takk og pris og heldigvis, så summer verdier som er rotfestet i en usikker trygghet fra barneføttene sine økende skostørrelser. Det å møte utryghet og finne mestring med gjeldende forutsetninger, har gitt egenskaper som uttrykket "ta tyren ved hornene" en forståelse og en indre ro.
Der mellom det skrevne og det tenkte, finnes det som sanses og er levende, vi må alle huske på å leve og kjenne gleden ved å leve, for i den hastige hverdag må roen letes opp og bli funnet, som Askeladden sin eventyrlige evne til å oppdage det opplagte - Dermed er dagens oppgave igjen funnet, vi skal alle gå ut i dagen for å finne gleden og roen i det yrende.
Tanker tenkt fra morgenkaffe koppens kant, der hvor det å nippe til den sorte væske blir noe mindre fargehardt, når koppen er kontrast hvit, fantastisk å kjenne en form for ord som festes på en post på gråsabloggen.
Husk å invitere smilet frem, alltid godt å kunne kjenne på en kommende glede i smilet som både brer og sprer seg . . . Smil . . .