En morgenstund etter innholdsrike dager, hvor mars har vist seg frem fra vårmånedens beste side, sol og atter sol, fantastisk godt å konstatere at sommeren er nærmere enn vinteren nå.
Som en påminnelse om folkets kraft, så er våren et symbol om forandring fra dypet av folkesjela, om skriften på parolene når frem vil tiden vise. For krefter fra en tidligere tid er aldri borte, selv om engasjementet er i dvale, en sovende bjørn våkner når den skal.
Som det varme stiger opp av koppen med morgensort kaffe, så løftes tankene mer mot sky og mulighetene blir som heliumsfylte balonger som kan plukkes som lavthengende frukt, på en himmelblå arena av egne mål.
Hvilke tanker som forsiktig tar tak i håpet, er ikke det viktige, men driven etter å gripe dagen er det som gir glade tankestreif som fyller opp smilekontoen … kjenn på det gryende flotte smil ...
Hva som egentlig er rett og galt, er ikke like tydelig her og nå, men ettertiden vil vite bedre - da kjennes roen om de ærlige forsøk, om å ville gjøre det riktige her og nå, med gode hensikter for fremtiden.
Som fornemmelsen fra flotte soldager, så sprudler det drømmeutydelige positive bølgeskvulp i den sorte kaffekopp og blikket vekkes tilbake mot det våknende.
Dermed er denne uke blåst i gang og mulighetene så mange, at smilets bredde bare øker og øker, den positive spire har slått rot og blomsten presser på. Da er smilet mer naturlig våkent nå, som dagens gry fyller horisontens lys … Smil og smil ...
:)