Hvor glad er det glade vanvidd og hvor fornuftig er det snusfornuftige, like mye som det like er ulikt eller på tvers av det rette som deler øst fra vest.
For når føttene står på det sørligste punkt, så går alle veier nordover på Antarktika sin overflate.
En rar tanke å definere endekanter på en rund gjenstand som kun har en kontinuerlig buet overflate, hvor nord- og sørpunktet er mer åpenbart enn øst- og vestpunktet som oftest kun blir brukt som retnings referanse på hvor ferden snurrer.
Hvor er så dette øst- og vestpunktet, alltid til høyre eller venstre for både deg og meg, når panna peker mot nord. Det som på en måte kan oppleves som et midtpunkt, er en følelse av senteret for begrepet østen og vesten, dermed blir det europeiske kontinent et selvutnevnt balanserende punkt.
Dermed kan samhandling koordineres når takten samordnes og din øst blir min øst, samt en bevegelig med valgfrie steg mot vest. Det humrende er at i det tilgjorte begrepets navn, så er det kun på det europeiske kontinent at retning og begrep er i samme himmelretning, for føtter som står i New Zealand, kan få den sammenfallende følelse ved å rette pannen mot sør.
Dermed farer undringen på om det kanskje er nord og sør som er himmel forvirrede retninger, hvor sør egentlig er nord og vest er vest for øst uavhengig av panne retning.
Med et åpent sinn, så møtes dagen med forventning om glade innslag i øst, vest, sør og nord … smilet kler alle himmelretninger … smiiil ...