Livet som en spirituell reise, hvor den tildelte kropp er skallet som kunnskapen benytter til å navigere seg i det fysiske landskapet, før neste naturlige transformasjon finner sted - Som en sommerfugl sin flotte oppvåkning, fra puppetilværelsen til det fargeflotte.
En høyere bevissthet er på en måte målet for reisen og stegene som tas, men ikke alltid like tydelig oppfattet, selv om fjærene skifter farge på vår ham mens hver og en av oss vokser.
Fargeskiftet er lettere å oppdage, kan fort bli det villedede fokuset sitt oppfattede målbilde, en jakt etter verdier på grundt vann.
De sanne verdier, er lenket opp i mot basis behovene og ikke tilgjorte omgivelses styrte trender.
Det levde er en harmoni av indre og ytre forhold, som koeksisterer i nuet og som danner grunnlaget for kraften som utøves.
Kjenner ørliten karring i temaet her, men får ikke festet de konkrete ord på tankene, selv om aromaen fra den stigende varmen forsiktig forlater koppen, i en lekent dans som treffer neseområdet og gir en mer våken tanke.
Farge er farge, liv er liv og reise er reise, det eneste som er mer: Er kraften som hver enkelt har iboende i sin tanke og det store univers som kraften er knyttet til, ikke rart vi forledes bort fra de klare farger og tanker, når det lille enkle bidrag sees i den gigant store sammenheng og knyttes i sammen som det mest naturlige langt utenfor det fysiske.
Nå blir det mer kaffe og føtter som konkret sparker ned i grusen, for å kjenne på det fysiske og se den gråfargede støvskyen som tåkelegger bakken sin klare flotte farge.
Grått er også en farge, men så mye mer enn bare det himmelblå og det solgule, dermed rykker det igjen til i ansiktsmusklene og undringen formes som et voksende smil i dagen ... smil ...