Tid og alle elementer som fremstiller tid, er ikke naturskapt, men menneskeskapte mekanismer som gir håp om å forstå vår sammenheng i helheten.
Det handler om et nysgjerrig driv, som er en iboende kraft i menneskenaturen. Noe som forsterkes av å føle mestring, som igjen gir overdimensjonert tro på posisjonen i næringskjeden.
Mekanismene som styrer samhandling er basert på etablerte belønningsmodeller, som stimulerer til aggering innenfor et definert rammeverk, noe som gir forutsigbarhet og kontroll av forutsetninger og gjennomføring.
Den forsterkede troen på å lykkes med målsetninger, følelsen boostes når mestringstrinnene forseres, en etter en, gang på gang.
At bevegelsene er mikroskopiske i den store helhet, forblendes av egentildelt beundring, når andre sin hyllest numment lammer de kritiske sanser.
Kontroll over egen sfære, er de naturlige argumenter for de stille aksepter for roen i øyeblikket og da tollereres den døyvende kraft, som demper nysgjerrigheten rundt driven i undringen til alt det ukjente.
Et tidløst smil er alltid tilstede ... smil ...