Svikta av forventningene, livet er både mer og mindre enn planlagt, en innsikt som vil komme når ønsker måles opp i mot det oppnådde.
Hensikten av å stake ut en kurs, blir å finne retningen og ikke målet, da målet forflyttes og endres konstant sammen med livets takt.
Det ønskede sees ikke bestandig fra det ståsted som innsikten har her og nå, dermed blir en målvandring i tåkeheimen like nyttig som de sirklene som de forvillede vimer konstant rundt og rundt i ring.
Med håpets fane høyt hevet, så er slagordene som fremvises, der hvor innsikter nå finnes, en avkledende utlevering til omgivelsen på synspunkter og ståsteder. Verdiutvekslingen avdekker hvor rotfestet det oppfattede er festet og hvilken grad av ekstremisme som balanserer og vurderer fortløpende.
Dagen har sin ferd, målet sitt punkt og livet et lumskt flott smil . . . smil . . .