Når du våkner og når jeg våkner, så oppfattes verden forskjellig - Ikke fordi verden er forskjellig, men fordi forventningene ikke er like.
Drømmelandskapet som forlates til fordel for den våknende dag, er preget av tankerekker som ikke er fullført eller ferdig forvaltet i eget sinn, dermed er graden av surealisme mer eller mindre når streiftanker krysser drøm og virkelighet.
På en kvist kan fuglen sitte å synge med nebb som en trompet, med et opp og ned perspektiv, så er det drømmeøynene som synes det er rart at fuglen henger på hode fra fugleføttene som står godt plantet med pæler på undersiden av kvisten som stikker ut av hjerteroten på drømmeskapningen som har et ansiktsløst fjes. Skremt av det grelle utvendige, så kjennes frykten nære, når vesenet nærmer seg taktfast mot de fokuserte øynene som opplever bevegelsen. Skrekk forandres til forståelse, når det indre lys når frem til det sette og varmen kan kjennes, da oppfattes perspektivets bedrag og roen er på vei tilbake i det opprørte harmonisk våknende.
Den nye dagen kommer om drømmene vil eller ikke, så det er bareå ta inn over seg det uferdigede inntrykk som ennå ikke er forvaltet helt ferdig.
Derfor er min våknende verden sammenblandet med mitt og din våknende ferd fylt med ditt, noe som gir forskjellige siktepunkter og sats for dagen - dermed poengteres viktigheten av å akseptere hverandres forskjeller. For vi alle kan se på det samme punkt, men se forskjellige ting - Noe å huske på, når dagens sekunder tikker taktfast fremover.
Da er dagen kommet og natten forsvunnet for denne gang, smilet bekrefter det solsterke som bryter mørket som sakte blir fargeflott, før gult og blått er de gjeldende farger som gjør at ansiktet smiler enda mer, når det lyse gode oppdages så sterkt ... smil ...