Livet hverken starter eller stopper åndelig, om ånd defineres som kraft.
Kraften er alltid tilstede og yttligere utbroderte fremstillinger, er motivert av makt eller rikdom, selv om det fremførte hevder det rene edle.
For det skrevne er formet rundt edle handlinger og åpenbare riktigheter, men bruken av det trodde gode, har mang en gang fremstått som ren ondskap, når kjettere har blit utpekt og straffet inngående i de godes navn og tegn.
I kraft av det som har vært, bæres historien med som en påminnelse om at det riktig oppfattede, kan i ettertid vise at det rette var noe helt annet. Dermed står vi igjen med den opprinnelige kraft, som ønsker å føre rasen videre i en bærekraftig form, men hvor hodene våre får overskyggende trender implantert som den største sannhet.
Urkraftens styrke, manes frem og vekkes ved å se hverandre og dele små og store smil, i det smilende bånd hvor omsorgen bor, der befinner urktaften seg ... smil ... smil ... smil ...