fredag 25. april 2014

Morgentanke - Harehjerte og frykt for medmenneskelighet ...

Hvor haren hopper, er tanker fra påskegleden som fortsatt murrer godt i hodet, når tankerekkene streifer innom godfølelsen, som på en måte er med videre som godværet som omkranser oss her nede på østlandet.

Om kursen er prisgitt videre fint vær, er ingen garanti eller selvfølgelighet. Der kommer assosiasjonen til harens uberegnelige ferd, noe som er uretferdig tenkt om harens mål og mening, men mer avslørende for kapasiteten til egen innsikt og forståelse av den tolkede ruten som sporene frem til de hoppende steg har tatt og skal ta.

Godt ingen rase helt klarer å kontrollere værets natur, nok et element å måtte enes om. Vær og vind finnes det like mange synspunkter som individer og tanker og egentlig godt å kunne innse sinn plass i den store kjeden, som en del av helheten og ikke bak styrespakene.

Det er fint å føle storhet i det lille og bidra med vitale detaljer i eksistensens framferd, for mennesker har egenskaper iboende om å bistå de sårt trengende i konfliktområder og der nøden rammer hardest, de åpenbart enkle arenaer.

Anstendig velkomst av venner og kjente, er en så opplagt folkeskikk, at det er vanskelig å fatte forståelse av å skulle prioritere bort eller fokusere mot fravær av tilstedeværelse. Kommer det noen som banker på døra, så er det bare å glede seg når det åpnes opp og ønske velkommen inn i varmen - alle som kommer oss i møte, med omsorg og medmenneskelighet er det bare å kjenne den mest naturlige glede over.

Lukkede dører og dører på klem, er også posisjoner og stillinger som den straks åpnede dør kan ha, men å stenge seg selv ute fra virkelige verdier, for å dyrke tiøring telling i pengebingen - Direkte uhørt og skammelig, selv om det utføres av mindre inteligente vesner, avslører kun hvor dårlige rådgivere som det lyttes til.

Reservasjonsrett, tvavangsstimulerende virkemidler, stillhet i forbindelse med forvirrede prestefokuser, mer utvinning av fosilt brennstoff og stilstand i bærekraftig utvikling, selvforherligende fremstilling og hodeløst aggerende når virkelige verdier skal forvaltes.

Demokratiets svakheter avdekkes på stadig flere områder, når egosentrismen dyrkes og utnyttelse av hva som kan utnyttes, er i fokus og ikke den videre ferd for kommende generasjoner. En bevissthetsferd som må resultere i oppvåkning, hvor sterke virkemidler desverre må komme som brekkstang effekt og hvor ståstedet avsløres.

Beundrende tanker streifer naturlig bortom de menneskelige fyrtårnene som har holdt lyset i tilværelsen oppe:
Moder Teresa, Nelson Mandela, Mahatma Gandhi og Tenzin Gyatso.

Kjenner smilet bare naturlig titter frem av den varme tanke som naturlig trykkes til brystet, når hodet ærbødigst tenker tanker om de nevntes natur, egenskaper og budskap ... smil ... smil ... smil ...