Verdsettelse av jord og gods, er en merkelig form for samhandling for å ivareta funksjonen tak over hodet.
Kjenner på den jordfestede kraft, som har snev av assosiasjon til vikingetradisjonen om å ta med seg det jordiske på ferden hinsides, er dette opphavet til behovet for konkrete å knytte tryghet til det ukjente som en gang vil komme eller et forsøk på å ta med seg storhet på tvers av livets grenser.
Funksjon bolig, et sted å være i ly for vær og vind, beskyttelse for de kaldeste dager som naturen serverer. Det kan også være et sted hvor livets erfaring lagres fysiskt, med dokumentasjon og stafasje med affeksjonsverdi. Kanskje et overdådig inntrykk som presser bort omgivelsen sitt masete alvor, hvor det vonde heller kan døyves med ønske om mer av det som allerede finnes.
En balanse mellom det praktiske og det mulige, blir stedet hvor funksjon møter dekor behovet, et moderne levesett som på en måte tralter med.
Det å kjenne på håpet om flere halvgale intressenter som får et brennende hjerte for et praktisk hjem med utsikt som varmer og gleder, selv på en tåkedag, er en rar følelse å trykke til mitt bryst. Markedskreftenes rasjonalitet bor i mitt sinn, det praktiske i å skulle finne nytt le for vær og vind av en type og standard, gjør at jeg danser med.
Nå må takstmannen gjøre den nøkterne jobben, så får meglerdama håndtere markedskreftene og publikummet som forventes truffet, så bidrar jeg med lokal relevant informasjon som jeg ønsker videreformidlet til de som kan forvalte stedet og huset fremover.
Merker at ønsket om fremtidig glede for både nye eiere og huset, er like naturlig som å føle taknemmelig glede over å ha erfart huseier plikter og frydfull glede.
Livet er for kort til å skulle dvele for evig i det samme, derfor blir nysgjerrigheten mer stimulert når terskelen til det ukjente kan føles på.
Det erfarte har gitt mersmak på noe og en form for avsky til hverdagslige vaktmester sysler, gleden over å tenke på en form for håndtering av slike oppgaver og tjenester i en mer "innleid" form via månedlig koordinert forutsigbarhet, er en likanes tanke.
Dermed holdes tanker om det likanes, for da bor smilet og gleden så mye nærere enn å tenke på galskapen som utveksling av mynt representerer for å etablere lykke for eksistens for menneskeheten.
Smilets kraft kan likes og denne dag inviteres til felles smilende tendenser og glede ... smil ...