I 2010 greide ei gruppe forskere ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig i Tyskland å kartlegge genomet til neandertalerne.
Det viser seg at mennesker som lever i Europa og Asia i dag, har arva mellom én og fire prosent av sitt DNA fra neandertalerne.
…
Resultatene av prosjektet, som ble publisert i Science i februar i år, viser at denne arven kan ha ført til økt risiko for flere sykdommer hos mennesker i dag. Det kommer vi tilbake til.
Først må vi vite litt mer om hvem de var, disse neandertalerne, og hvordan det gikk for seg da våre forfedre vandra ut av Afrika for sånn cirka 70 000 år siden.
Først må vi vite litt mer om hvem de var, disse neandertalerne, og hvordan det gikk for seg da våre forfedre vandra ut av Afrika for sånn cirka 70 000 år siden.
Neandertalerne hadde ganske avanserte redskaper, men de hadde samme redskapskultur over lang tid. Vi hadde evnen til å lære oss nye ting og forandre oss mye fortere.
Neandertalerne hadde en form for språk, og det går an å si noe om hvordan det hørtes ut.
– Fordi strupehodet deres var plassert annerledes enn hos oss, har lydene deres også være annerledes. De har trolig hatt ganske lys stemme på grunn av plasseringa av strupehodet, sier Ørmen.
Av samme årsak har nok også lydene de lagde vært ganske nasale.
– De mangla det resonansrommet vi har bak ansiktet, mellom strupehodet og nesehula. Til gjengjeld hadde de en stor nesehule tilgjengelig til å lage klang i.
Ganen til neandertalerne var også ganske flat sammenlikna med vår buede gane. Derfor hadde de trolig problemer med å si ganelyder som g og k.
– Fordi strupehodet deres var plassert annerledes enn hos oss, har lydene deres også være annerledes. De har trolig hatt ganske lys stemme på grunn av plasseringa av strupehodet, sier Ørmen.
Av samme årsak har nok også lydene de lagde vært ganske nasale.
– De mangla det resonansrommet vi har bak ansiktet, mellom strupehodet og nesehula. Til gjengjeld hadde de en stor nesehule tilgjengelig til å lage klang i.
Ganen til neandertalerne var også ganske flat sammenlikna med vår buede gane. Derfor hadde de trolig problemer med å si ganelyder som g og k.
Så huleboeren Grok fantes nok ikke, han het heller Bøb.
Bøb og storfamilien hans bodde i telt lagd av dyrehuder, eller i ei hule, hvis de fant en uten hulebjørner. På akkurat dette området var forfedrene våre og neandertalerne ganske like. Homo sapiens sapiens bodde også i telt eller huler, men de bodde trolig sammen i større grupper, og de vandra mye mer enn neandertalerne, ifølge Ørmen.
Bøb og storfamilien hans bodde i telt lagd av dyrehuder, eller i ei hule, hvis de fant en uten hulebjørner. På akkurat dette området var forfedrene våre og neandertalerne ganske like. Homo sapiens sapiens bodde også i telt eller huler, men de bodde trolig sammen i større grupper, og de vandra mye mer enn neandertalerne, ifølge Ørmen.
Den førte ikke til hybridisering, altså en ny art, men til introgresjon, at gener fra en art ble overført til en annen.
– Det har vært svak overlevelse i blandingsavkommet. Den lille mengden krysning styrker teorien om at neandertalerne og vi var veldig ulike, at vi ikke var samme art, sier Ørmen.
Likevel har enkelte av neandertalergenene vært såpass fordelaktige for det moderne mennesket at de har blitt med gjennom evolusjonen helt fram til i dag.
– Det har vært svak overlevelse i blandingsavkommet. Den lille mengden krysning styrker teorien om at neandertalerne og vi var veldig ulike, at vi ikke var samme art, sier Ørmen.
Likevel har enkelte av neandertalergenene vært såpass fordelaktige for det moderne mennesket at de har blitt med gjennom evolusjonen helt fram til i dag.
Genene til neandertalerne var altså spesialtilpassa til et liv i kalde omgivelser, med mindre sollys og der kjøtt fra store dyr var hovednæringskilden. Homo sapiens sapiens, som hadde tilpassa seg varme og solfylte Afrika, hadde derfor kanskje en fordel av å overta noen gener fra disse fortidsmenneskene.
Smiler naturlig neandertalskt … smil …