Bjørnen som går i hi, en billedlig flott fremstilling av livets nødvendigheter og en måte å takle omgivelsene på.
De ganger forutsetningene ligger til rette, så tilpasser livet og omgivelsene seg til hverandre og løsningen blir å håndtere situasjonen på best tenkt måte, om det er beste løsning, ikke bestandig vesentlig.
Gjennomføringen er et resultat av innsats og grunnlaget utførelsen står på, noe som alltid vil være det som gir forskjellig oppfattelse av egne og andres vurdering på utført.
Trygghet I støvlene påvirker også resultatet, da nølende utførelse kan gjøre kvaliteten noe redusert, eller oppfattet som mindre trygg.
Dermed er alle nødt til å bidra med stimulans og utstråle lyst til å bidra, ved å støtte oppunder forskjeller og uttrykke toleranse. Det er bedre å få alle sitt bidrag med og ikke la innsats overvintre både vinter som sommer.
Igjen så smiles det deltakende og forståelsen dyrkes naturlig frem … smil ...