Fantastisk å gjenkjenne musikk fra en svunnen tid, da gledes jeg over det som da var.
Gjenkjenner basis toner og rytmiske strofer, fra den gang da og ser at tiden har utviklet det gamle mer sofistikert til tidens riktighet.
Tanker om riktighet, er kun sporadiske streif i den tid hvor vurderingen ble utført. Det å lene tankene tilbake i tid og tildele rammeverk fra en annen tid, gir ikke annet enn å sammenlikne pærer med bananer.
Viten om rett eller riktig omgjøres til ydmyk forståelse av øyeblikkets mestring, noe som konstateres å ikke inneholde fasit for hverken nå eller det føre - Ettertiden vil alltid ha mer forutsetning for å vurdere historie med mer fakta og forståelse, men atferd som førte til valgte beslutninger kan kun antas.
Med gyngestol fokus og harmoni fra rytmiske gynging, sees de store endringer i et rolig perspektiv og balansen kjennes, når det forventede er stress og jag.
Smiler avventende rolig … smil ...