Flåsete uttrykk som “Hvordan er avføringen”, har så reell forankring at det morsomme bare understreker det så alt for selvfølgelige som samfunnet har distansert seg bort i fra.
På det personlige plan, der hvor samfunnets realitet ikke har samme effekt, så gjelder basalfunksjonalitetene og da gir faktisk det enkleste spørsmål større mening enn tanker farget med rosa skydotter.
Ung og påvirket av alt rundt, glemmes selvfølgeligheter i ungdommelig friskhet og avvikere av ung art treffer en vegg av oppdagelse, om de ikke er like friske.
Sevfølgelighetens fordømmelse, distanserer og oppdages som ofres når det er for sent som: hvor er benet, hva med ryggen som virket i går, for ikke å snakke om det indre landskapet sitt blodtrykk, frisk pust og ikke minst sjarmen med tarmen.
Helheten i kroppens funksjonalitet, er et resultat av tanker, fysisk kapabilitet og mental balanse og her kommer omgivelsens rå aksept, hvor kun reklamens fremtoning er det som formidles som akseptert.
Hverdags mobbingen er underbevisst høy, da det er flest er utenfor normen og avvikere innenfor.
Begrepet Mobbing har får et flerhodet troll til å se hodeløst ut, misforståelser og egeninteresser har adoptert bevisstheten med noe som ikke er annet enn feilslått fokus.
Titter inn i kjernen på det fokuserte og smiler tappert ... smil ...