Hva alle krever av andre, en mer perfekt fremtoning og utførelse enn hva en selv representerer, slik er trenden også nå til dags.
En naturlig drift fra ur-opphavet.
Ikke så ille som først oppfattet, da mitt syn på perfekthet ikke nødvendigvis inneholder andre sine preferanser.
Dermed blir min søken en jakt på utfyllende egenskaper, noe som gir mulighet for mer helhet og bedre forutsetninger for komplett forståelse.
Overlevelse har alltid handlet om å håndtere tilstrekkelig og finne glede eller forståelse av hverandres egenskap, en respekt og annerkjennelse av det annerledes som betyr masse for den lille helhet.
Det som forstyrrer det ærlige i jakten på mitt perfekte, er markedsførings bilder av forsøkt felles forstått perfekthet, noe som ikke har med overlevelse eller kraften av å lykkes med livet ditt og mitt.
Motivet bak felles lagde plattformer, som ikke hensyntar individer, er at gjeterne samler flokken på en enklere måte ved å etablere forutsigbarhet og belønner med “gullkalver” som fyller tomheten.
En ur-refleks av missnøye kommer frem i dagen som et krypende ubehag, som igjen er håndtert med fastlegens kontaktflate og farmasøytiske omsorg.
Nei, takke meg til individuell jakt på perfekthet, en bærekraftig bevissthet fra opphavet som naturlig og uten skamsel påminner meg om mine svake og sterke sider, som kompletteres av livsfølge som utfyller og tilfører reell verdi.
Smiler halvt i en helhet … smil ...