mandag 24. juli 2017

Morgentanke: Hva er livets liste ...

Ble sittende å undres med kaffekoppen i hånden, hva er greia med å ha en “å gjøre liste” i livet.

For min del kjenner jeg at det nå er nok å kjenne på det levde, det vil si å finne ut av de daglige gjøremålene, finne glede i omgivelsen og frydes over å se andre mestre det daglige med bravur.

Hvorfor kjenner jeg ikke igjen behovet for å gjøre ditt eller datt, ofte blir det tanken om at noe liknende har jeg tidligere gjort og behovet for mer av det samme kan oppdages i det hverdagslige, om min gjenkjennbarhet er tilstede.

Fortsatt lærer og ser jeg nye ting som overrasker, men dette er ofte noe som naturlig plutselig befinner seg i det omkringliggende og som er både her og der.

Min egen atferd er der jeg kjenner forskjell, når jeg har feriemoduset påslått i utsiktstårnet, så oppdages enda mer enn hva det hverdagslige rytmiske fanger.

Feriehodet er fylt med mer åpenhet og prosessering av det hverdagslige rytmisk vanlige, ligger lenger der bak og nysgjerrig undring er kommet lenger frem i det bevisste. Takten senkes og bevegelsen fra A til B er mer moderat avslappet, noe som gir oppmerksomheten mer tid til å ta inn detaljer som fort kan bli borte i det målrettede.

Med Askeladd fokus oppdages så mangt langs stier og veier i livet, noe som fryder og glede en selv og omgivelsene.

Mine punktet over ting som bør sees og oppleves, har endret seg med livets takt og forståelsen av at livet er det som nå er det levde. Noe som ble oppdaget når takten fikk lov til å stilne til et ettertenksomt tempo, hvor andre sine fremførte målbilder ikke var av min betydning og hvor sammenligningen sitt jag ikke var noe som skapte behov for utskiftning av det som er øyeblikkets glede.

Roen som kan kjennes, når gyngestolen rytmisk vipper frem og tilbake, er som å stable bitene i mitt puslespill mer og mer på plass, uten å forsøke å trekke frem en tillært i-lands misunnelse over å ønske bildebitet fra dem på den andre siden av gjerdet.

Mye vil ha mer, er frasen som dukker opp, når jeg tenker på hva som er reelle behov og hvordan disse oversees i jaget på mer av det vi allerede har.

Smiler mer og har planer om å smile enda mer … smil …