Når intet eller absolutt alt kan tapes, så vekkes dyret og anstendighet blir en teoretisk verdi, sammen med klarsynthet.
Det forståelige er bildet av dyret som er presset i hjørnet og alternativene som da må velges, dette gjelder situasjoner hvor følelsen kan kjennes som det samme hjørneklemte.
Noe som er vanskelig å parallelt trekke sammenlikning med, er de fattigste og de rikeste og faktisk skjønne at det er det samme menneske som bor i begge situasjoner, selv om det omtales som "de andre".
Når endring og tap er alternativene som presenteres, så skjer det samme hos deg som meg. Egenskapene til forvaltning av forandring utøves og oppfattelsen av tap, vil alltid fremprovosere en reaksjon, hva som utøves av aktivitet, varierer stort. Fra stille innsikt, til direkte utagering og hele spekteret i mellom.
Hvor stort det potensielt tapte oppfattes, så er følelsen av “alt” som forener, selv om det er uforståelig å skjønne når betraktningen gjøres utenfra.
Tapert smiles det, selv om stundens alvor preger … smil …