“Komboen” morgen og kaffe, gir en flott mulighet for rolig forvaltning av nattens inntrykk og hva dagens gjøremål er, noe som skaper en glisende overgang fra en oppsummert gårsdag, med tilhørende tråder i fortiden og en balansert forventning til de ting som ønskes rukket gjort.
Realisme og drøm mikses periodisk i sammen, før tankeklarheten får mer av den kommende dags tenkte tanker, noe som neste kopp kaffe ofte har mer av enn den første kopp.
Hvorfor det drømmende svinner hen, når kopp på kopp fylles og tømmes, ikke annet svar enn at kaffe går til hodet og vekker den daglige fokusering på enkelhet.
De store perspektiver som ikke oppdages like tydelig i det våkene, er fremme når øynene lukkes og hodet har rom for mer enn det rytmiske.
Kaffe og kopp, er veien til hvor det våkene blir mer oppmerksomt på det store perspektiv som det underbevisste forvalter. Klarheten er noe vagt, selv om det daglige kan ha eim av noe mer.
Løfter kopp på kopp og smiler drømmende inkluderende i det våknende … smil …