Tilstede her og nå, tja, nesten hele tiden liker jeg å tro, men nei, nøkternt ikke hele tiden.
Refleksjonen i speilet forteller om et blikk som forsøker å gripe dagen og være tilstede i eget liv, noe som er nødvendig og det tidsriktig forkynnede.
Liker å tenke tanker om turer i skogen, hvor omgivelsen plutselig angriper med dufter som er sterke nok til å vekke oppmerksomheten om å nyte skogens utfordrende odør i høstens råtnende, eller det skapende i vårens liflige dufter.
Der dagen min starter, er jeg à jour fra nattens drømmende og kaffe smaker kaffe … smil ...