Folk kan være seg selv like og ikke oppfatte hensikten med hvorfor omgivelsen er sånn eller slik, noe som gir rom for de aller minst innsiktsfulle å omgjøre på allerede tilrettelagte forhold.
Når det introverte fokuset blir så overveldende at fornuft og omtanke blir skjøvet i bakgrunnen, så blir det åpenbare totalt usynlig og forstanden vekkes av forklarende rekker av årsak og hensyn til eventualiteter.
Det er ikke uvilje, men manglende evne til å sette seg inn i forholdene, noe som gjør at mekanismene for oppvåkning ofte går veier om tverrhet og snev av sinne, før flauheten finner anstendighet og innsikten er forstått.
Utrolig hva en kort togtur kan inneholde og hvor levende smilende alle til slutt blir når forståelse og innsikter er tilstede … smil ...