Det er i detaljene mye ligger, både uro og harmonisk balanse.
Oppdagelsen av det lille vanlige, som alltid har vært tilstede i bildet som har prydet innsiden.
Det selvfølgelige føles som nytt og friskt, noe som komplimenterer og gir fryd i tankesettet for hva som alltid har vært til stede.
Om det egentlig er variasjonen som har forsterket, eller om det er gjenkjennelsen som er tydeligst, ikke så lett å skille ut eller i fra.
Det lille har igjen gjort noe stort … smil ...