På skråplanet, er å befinne seg på sidesporet av hovedveien, avstanden til veien tilbake er med på å definere om utfordringen er stor eller liten.
Parallelle traseer kan oppleves som nære, selv om veien ikke krysser tilbake på hovedsporet i det hele tatt.
Langt ute på jordet, er steder å befinne seg og nærmere enn først trodd. Med direkte kurs tilbake, er brått nære og på rett spor det som naturlig blir det neste.
Posisjon er ikke avgjørende, men avstand på veien tilbake og retningen som nesen peker.
Dermed kan det vise seg at det er veilederen som er på ville veier, om feil overbevisning er basis for det forsøkt forkynnende.
Smiler av de ville veier … smil ...