Ofte er det en grunn til at oppgaver bare plutselig kommer, en av kildene er "manns minne".
Der hvor de klare tanker besudles av enda flere klare tanker, det hele blir så glassklart at det bare skinner og blinker i overflaten av det klare, slik at innholdet blir utydelig og ute av syn, som fører til ute av sinn.
Spor av hukommelse melder plutselig sin ankomst og tankesnoren som forsiktig kiler, følges noe mer nøye og oppdagelsen av det som har tendert til å være glemt, er brått tydelig og åpenbart.
Tiden hvor dette skjer, er ofte avgjørende på hvilke alternativer og muligheter som finnes, da oppdagelse i ettertid er den ærligste, da intett annet enn innsikt i det glemte er tydelig. Når avtalt er nære i tid, så er det egenskapen til oppgave fokusering og systematisk tilnærming til det som skal utføres som er viktig og ikke selve det å ha oppdaget sent eller tidlig det avtalte.
En ny dag, med nye muligheter til å huske å gjøre absolutt alt som skulle vært gjort, når det passer seg best, for best kan være tett opptil i tid, da mye av staffasjen da blir tonet ned og det er fullt fokus på det essensielle i innholdet.
Griper dagen og oppgavene som er husket og ikke, smiler både av og til de flotte mennesker rundt oss alle her og nå ... smil ...