Hvor snorrett er fokus, sånn passe skråstilt opp i sky.
Der hvor hodet ser mest himmel, så frigjøres åndedrettets takt i det rytmisk innhalerende og den sakte standhaftige utånding som renser ut kroppens brukte.
Hodet kjenner friskheten i inntaket og koblingen til det ørsmå små og til himmelhvelvingen sitt store store. Posisjonen hvor universet sitt midtpunkt befinner seg akkurat nå, midt i sentrum av en selv, der hvor kraften bor.
Jaget etter tilfredsstillende oppfyllelse, er ofte en omvei som tilslutt oppdager sentrum for egen kraft og avgjørelser som en harmonisk vugge av fredfull tilfredsstillelse av å bidra med sitt eget univers i den uendelige dimensjon, hvor du og jeg er egne krefter som interagerer og drifter forbi og innom i pulserende rykk og napp etter som kraften i det valgte styrer retning.
Hvor rett eller skrå den buede snor er, avhengig av perspektivet, det nære er rett fordi kurvaturen oppdages på avstand, kun en teoretisk forståelse og ikke opplevd form.
Oppdagelsen av rette linjer og flater, når blikket stirrer ned i kaffekoppen, så er det kun overflaten som er periodisk flat, når skvulpingen har stilnet og slurping er omgjort til varme strømninger nedover i det innvendige landskap.
Den skråstilte vinkel, har gitt utsyn til mye av det kjente på en ny måte som gir oppdagelse av nytt i det gamle.
Dagen er i gang og smilet på plass i undringen glede … smil ...